Hva vet du? (Urte)
Hjem Add Om meg Kontakt

6

Hva vet du?

I dag skal vi drømme. Eller skal vi? Hvordan kan vi vite at det vi skal drømme om ikke er sant? Det vet ingen, og verden er vell uansett ikke slik vi alle tror den er.

Hvem har bestemt at alle mennesker kan tenke, snakke og handle ut i fra tankene sine. Hvem har sagt at de er akkurat som deg og slik du tror i dine tanker? Jeg har tenkt på dette mye før. Hvordan vet du at ikke hele verden er "programmert" til å si akkurat dette der og da? Hvordan vet du at DU ikke er den eneste som tenker her på jorden? Det føles så enkelt for oss å tenke på at vi alle har følelser og at vi alle finnes på den samme planeten, at vi har mange som er i samme situasjon som oss og at vi har ekte mennesker rundt oss. Men hva om vi stopper for et lite øyeblikk? 

Vi kom til verden på en bestemt måte. Vi kom hit uten å vite noe som helst. Vi vart lært opp til at mamma og pappa har følelser, vi vart lært opp til at vi må være venner med andre. Vi skjønte at vi ikke var alene. Men i dag vet vi egentlig ingenting. Hvordan kan du vite at dette jeg skriver nå er skrevet av meg? Kanskje det er noen som styrer alt dette. Kanskje du er bare et leketøy. Hva vet du om det? Det føles helt naturlig å tro på slike ting, men det vi oftest tror aller mest på finnes det sjeldent noe bevis for. Hva vet du om at alt er skapt av atomer? Hva vet du om at du har en mor? Hva vet du om at trærne i skogen er grønne? Dette har gått fra generasjon til generasjon, men en plass må jo alt ha startet. Hva om en plass for 5000 år siden gikk noe feil. Hva om mennesker vart lært opp av noen å tro på akkurat dette? På akkurat den samme måten så kunne mennesker ha blitt lært at andre har følelser og tanker. Vi kunne ha blitt lært at alle rundt oss er ekte.

La oss si at i år 3000 f.Kr. var det bare mennesker som vart styrte av noen andre på jorden. De hadde hele livet sitt planlagt, de skulle bare leve på jorden med EN utvalgt person. Denne personen hadde følelser, tanker og et liv som ikke var planlagt, et liv uten noe skjebne. Målet til de menneskene rundt han var å forme hele livet hans. De skulle jobbe sammen og påvirke livet til den personen. Dette var som et lek... uten regler.  Alle de som hadde i oppdrag av å forme livet til den ene personen trodde selv at de var akkurat som han, de var ikke klar over at hele livet deres var planlagt allerede. De trodde at alle var like, akkurat slik som du gjør der du sitter nå. Det var bare noen som fikk inn i de at alle mennesker er like. De fikk sine barn, og tanken om at alle er like spredde seg. Da trodde alle på dette. For ingen hadde bevis på at det ikke er sant.

Nå, i 2014 e.Kr. har vi fortsatt ikke noe bevis på at dette er sant. Vi tror på akkurat dette. Og hva er grunnen til at vi tror på det? Hvorfor tror ikke vi på noe annet? Det må finnes en grunn, og denne grunnen er noe ingen vet. Hva om noen bare bestemte det? Hva om en dum person kom opp med dette flere tusen år siden og alle trodde på han? Og nå tror vi også på dette som om at det er verdens mest naturlige ting. Men hva vet vi sikkert? Det er noe ingen kan forske på. Bare faktumet at menneskekroppen ofte reagerer likt vil ikke si at vi alle er like inn i hodet. Hva vet du om at du om hele livet ditt er planlagt? Hva vet du om at du kanskje er den eneste personen her i verden som har følelser? Svar meg; Hva vet du? 

Jo, du vet ingenting.



  • 22.08.2014 kl.10:26
    Jeg er litt forvirret og ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du prøver å frem i dette innlegget, men hvis det er slik jeg har forstått det så jeg syntes det er en veldig interessant tanke. Jeg forestiller meg det litt som et "Sims-spill" på en måte (om jeg har forstått deg riktig). Hvor vi bare blir flyttet rundt som brikker og at tankene våre egentlig ikke er våre egne. Og da er det jo som du sier - da vet vi egentlig ingenting.

    Jeg kom også til å tenke på en film som heter "the Truman show". Ta en titt på den om du ikke har sett den :) Den er ikke helt som du har skrevet om over her, men har noen likheter~

    Håper jeg ikke er helt på jordet med hvordan jeg tolket innlegget xD
    22.08.2014 kl.19:12
    Urte, artig å lese dine tanker :-)

    Det du skriver vil jeg si er ganske dypt og innsiktsfult. ( Uten at jeg er noen ekspert da:-).

    Minner litt om utsagnet, " man må vite mye for å skjønne hvor lite man vet"

    Man, kan late som man vet, men ser man dypere så vet man ingenting.

    For hva sier egentlig en tanke om virkeligheten? Og hva er virkeligheten?

    Jeg vil si virkeligheten er slik DU ser verden. Det betyr ikke at jeg ser verden likedann.

    Men, et menneske er som et lite univers. Ingen kan nøyaktig vite hvordan du ser verden. På samme måte du ikke nøyaktig kan vite hvordan jeg ser verden.

    Jeg har lest et sted, og jeg mener det er mye visdom i det.

    Det eneste du vet helt sikkert. Er at du er her. Alt annet er illusjoner.

    I mitt tillfelle akkurat nå; at jeg sitter å trykker på en skjerm og skriver noen bokstaver. Og det mine øyne ser rundt meg, skjermen, objekter i rommet osv. Følelser i kroppen; hvordan det kjennes å sitte i en stol, pusten osv. Lyder i rommet.

    At jeg forestiller meg hvem du er, blir kun tanker i mitt hode. Som sannsynligvis ikke stemmer med virkeligheten. Tanker gir kun en begrenset bilde av virjeligheten. Tankene er preget av fortiden. Hvis du tror at folk ikke liker deg, preger det hvirdan du ser andre mennesker.

    Beklager at det ble rotete skreve

    ; o)
    22.08.2014 kl.22:04
    1600-tallsfilosofen René Descartes tenkte mye i de baner, og da var disse tankene ganske nye. Han bestemte seg for å tvile på alt til han fant noe solid, og det han fant ut var at det eneste han kunne være sikker på var at han selv eksisterte, for hvis han kunne tvile på seg selv, måtte det være noe der som tvilte (cogito ergo sum; jeg tenker, altså er jeg).

    Siden er det noen som har foreslått at det eneste man kan være helt sikre på er at det finnes tanker, men hva betyr nå egentlig det?

    Det er også noen vitenskapsmenn (ekte vitenskapsmenn. Fysikere, tror jeg) som har funnet ut at måten universet oppfører seg på lett kan forklares med at alt egentlig bare er en datasimulasjon. Kanskje vi bare er programmer i en datamaskin. Dette mener de kan bevises eller motbevises ved å måle stråling av et slag, men jeg er ikke fysiker, så detaljene har jeg ikke.
    23.08.2014 kl.00:42
    jeg synes da du ser alt veldig i et syn av "gud"? om du ikke har sett på nokka anna enn nrksuper så finnes animalplanet og discovery og der sier dem mye om kossen dyr og planter utvikler seg og lever. forteller også om mennesker og hva vi bygger. du har vel hørt alt for mye på foreldrene dine når du var liten om gud
    23.08.2014 kl.10:57
    Anonym: Hei! Gud bruker jeg som eksempel fordi at dette gjelder OSS. Jeg vil være aktuell og jeg vil at dere skal skjønne hva jeg skrive. Da er deg mye lettere å leve seg inn i den rollen av å se alt i eit synspunkt med Gud som grunnlag, fordi at det er han de fleste nordmenn tror på.

    Dette med nrksuper...? Jeg har ikke sagt at jeg tror på gud, og jeg har ikke sagt at jeg ikke vet hvordan mennesker vart bygd opp. Om du leser innlegget "Hvem er du?" Vil du nok skjønne litt mer av dette. Og jeg har dessverre ikke norsk tv hjemme, så jeg kan ikke se på nrksuper som du tydeligvis VET at jeg gjør. :)

    Foreldra mine han ingenting med dette å gjøre i det hele tatt. Bare for å få sagt det. :)
    17.08.2015 kl.01:24
    Hei!

    Jeg har endelig funnet en person som tenker akkurat likt som meg selv. Det gir meg en slags trygghetsfølelse, til tross for at jeg ikke kan vite helt sikkert om du ikke er programmert til å poste nettop dette innlegget så jeg skulle se at det var flere som tenkte slike tanker da jeg googlet "Å tro at man er den eneste ekte personen i verden." Dette høres ut som veldig komplisert, egoistisk galskap, men jeg er sikker på at du skjønner hva jeg mener. Jeg er en helt vanlig person med et helt vanlig liv. Kanskje det er nettop det som skremmer meg. Frykten for å bli testet i et stort eksperiment. Foreldrene mine har alltid sagt at jeg kan bli hva jeg vil og klare det jeg vil. Alle foreldre forteller vel barna sine dette? Tenk om mine er programmert til å si nettop dette? Tenk hvis jeg faktisk kan bli akkurat det jeg vil i stedet for å leve et vanlig liv som alle andre.



    Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta
    Urte

    En jente som egentlig er for ung til å skrive om det jeg skriver. En jente som er for ung til å mene. Men en jente som tørr. Meg, Urte.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    bilde